En helt spesiell 1. februar...

1. februar...

- en dato som igjen viser vei mot lysere tider og gir oss håp om varmere dager, lengre dager og dager der vi kan nippe til et snev av vår hvis vi kjenner godt etter.

Denne dagen er spesiell for meg uansett.

Det er i dag hele 22 år siden min pappa gikk ut av livet etter bare 69 år. En stor og sterk pappa med tusen jern i ilden i dobbel forstand, og som gikk bort så alt for tidlig.

Det er også en noe spesiell dag i dag fordi, jeg tør nesten ikke si det høyt, men det er hele 50 år siden akkurat i dag at jeg ble bedt på fest av Sverre, og vi ble sammen.

Å våkne opp til vakre røde roser på nattbordet i morges, var en så uventet og fin opplevelse, og å tenke på at vi har vært sammen i et halvt århundre, er jo ganske spesielt å kjenne på.

Fra å være 15 og 18 år til i dag å ha blitt 65 og 68 år, er 50 år sammen nesten uvirkelig lenge.

Å se at vi har 3 vakre barn, 3 nydelige svigerbarn og hele 6 fantastiske barnebarn, gir meg en følelse av at vi har vært så ufattelig heldige i livet vårt. Og at vi sammen med barn og barne-barn har så mange fine stunder sammen, gir oss begge to en følelse av ekte tilhørighet og enorm takknemlighet i livet vårt.

Livet går jo opp og ned for oss alle, og det er vel det som er selve livet, det pågår jo hele tiden.

Vi vil alltid treffe på ting som gir oss både glede og sorg, gode og mindre gode dager, men så gjelder det å kjenne på det som er fint i oss og rundt oss og kjenne på hvilken vei vi skal velge å gå.

Enten legge oss ned, eller brette opp ermene og gi alt vi har av indre styrke og tillit til at ting går over, og vi ufortrødent kan tråkke stien vår videre i vårt eget liv.

Selv har jeg kjent på mange utfordringer i livet, slik som alle andre, både på det menneskelige og på det fysiske og mentale. Bare nå sist, hvordan "bare" et skadet kne kan gi hverdagen en helt ny "dimensjon", legge bånd på helt vanlige og selvfølgelige gjøremål som har vært min siste utfordring. Det har i seg selv vært en prøvelse. Men samtidig også en utfordring der jeg har måttet finne frem nye sider i meg selv og ikke miste motet. Et skadet kne er tross alt noe som går over, selv om det tar tiiiiid!

Da er det viktig å glede seg over de små ting, og ofte er det jo når vi er oppe i noe spesielt som ikke er så gøy, at vi kan se nye sider i livet vårt, eller oppdage nye ting som faktisk kan stake ut helt nye veier for oss.

Og- gjøre ting vi ikke har fått gjort på grunn av den berømte tidsklemmen som vi alle er kjent med.

Hos meg har aldri stryke-haugen vært mindre, å sitte på en krakk og stryke i timesvis, det ble et gjøremål i livet mitt disse ukene hvor resultatet har gledet meg stort.

I dag er det som nevnt en ny måned, julen og en mørk januar ligger godt bak oss, og vi har lengre dager, mere sol og fuglekvitter fra glade småfugler i vente.

Bare disse tankene kan i alle fall løfte meg på innsiden og jeg kan kjenne på takknemlighet selv om nye utfordringer og smale tanker kan spøke på innsiden.

Men da er det viktig å si takk til tankene og sende de videre av gårde slik at de ikke biter seg fast og ødelegger dager og uker for oss.

Tankene vil vi alltid ha, de vil alltid komme på rekke og rad, og så er det om å gjøre å filtrere bort de som ikke tjener oss mens vi kan godsnakke med de som faktisk gjør oss godt.

Og la oss få kjenne på Go`følelsen!

Jeg ønsker dere alle her inne en fin februar med varm hilsen fra Anne. 💞

Når foten tvinger deg til sengs.

Tredje dag til sengs med en hardt forstuet fot etter et fall, virkelig ikke gøy.

Lysbehandling flere timer i går gjorde underverker på hevelsen, så det er bare å fortsette egenbehandlingen.

Da jeg kom på Legevakten, forøvrig med en fantastisk mottagelse, ble jeg forespeilet 4-6 uker med seng de første dagene, og deretter krykker.

Men hvem har tid til denne type legge-seg-ned-liv når reise til Bremanger, Bryllup til minstemann og mange andre ting på to do-listen står i en laaang liste av viktige høstens gjøremål?

I tillegg min "nye" klinikk her hjemme som må holdes stengt ut i september.

Have og blomster og en gressplen som roper, og et hus som skal ryddes ytterligere etter fraflytting i Akersgaten?

En sterk følelse av irritasjon, tristhet, offer og avmakt over ikke å ha kontroll, ikke på hus og gjøremål, ikke på egne måltider eller henting av et glass vann... tårer som har trengt seg på, men som jeg har sendt tilbake FORDI;

Kan det være at Universet har gitt meg en ektefølt kilevink om å ta det mer med ro, lytte bedre innover og gi meg selv litt tid til refleksjon over Livet, mitt liv, det livet jeg lever og de små endringene jeg ønsker å ta, men ikke tar meg "tid" til.

For- jeg tror faktisk at vi får oss noen aha-opplevelser dersom vi ikke lytter på alvor til vår indre stemme som visker oss små smarte triks som vil gi oss det vi ønsker oss mer av, og som ligger vårt hjerte nærmest.

Derfor ligger jeg her rett ut, blir "fóret" av en snill ektemann når han er hjemme etter jobb, og tenker over hvordan jeg lever mitt eget liv.

Konklusjonen så langt er at jeg skal gjøre mer av det som får hjertet mitt til å hoppe litt ekstra av glede og iver, som kursene mine, stadig nye læringer der og i spennende lydbøker, en klinikk som vil fylles av flotte mennesker som trenger en nål, et lys og/eller en coachingsession.

En refleksjon over hvordan ukene fremover skal brukes for å gjøre ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til. Og tid med nære venner og familie, og mine vakre barnebarn som jeg elsker å være sammen med.

Ofte er det en grunn til at ting skjer oss, og jeg velger å tro at vi av og til må stoppe opp og reflektere og "reparere" eller finne frem til en missing link som vil gi oss det påfyllet som ligger på vent og ikke blir tatt hensyn til. Og verst av alt; Kun på grunn av selvpåførte profetier om ikke tid nok, ikke flink nok, ikke god nok... når skal vi slutte å tenke sånn?

Åpne nye stier i livet og finne frem til det som ligger i oss ubrukt, men klar for startskuddet!

Har DU ting du ønsker å gjøre i ditt liv, men som ikke blir gjort fordi du har alle unnskyldninger i verden for ikke å ta tak?

Del gjerne her, sammen kan vi løfte hverandre.

Ha en super solskinnshelg fra en litt frustrert frue.



host-lyngkuler-530x380.jpg

Min første spennende dag i min nye klinikk-hjemme!

VELKOMMEN til min “nye” klinikk!

Så stolt og glad over å ha hatt min aller første klinikk-dag på mitt nye sted i hjemmet mitt på Nordstrand.

En spennende dag der jeg har tatt imot 7 strålende fornøyde pasienter på mine to rom som nå er ferdige og klare til bruk med akupunktur, lys og fine samtaler.

Jeg har visst i 3 år at jeg skulle ut av min klinikk i Akersgaten da kontrakten min går ut denne måneden etter nesten 20 fantastiske år.

Nå var tiden inne til å flytte fokus og restarte på nytt sted, i hjemmet mitt på Nordstrand.

Jeg gleder meg over å ha denne muligheten, og ser frem til kjempespennende år med mine nydelige små og store pasienter i mine to rom her hjemme.

Jeg gleder meg til å åpne døren videre og starte min nye reise og ønsker dere alle varmt velkommen til Sanatoriebakken 5.

PS! Jeg vil jobbe som vanlig fra høsten av, tirsdager, onsdager og torsdager fra kl 8.00 til 18.00, og starter opp medio august, da min siste klinikk-dag denne forsommeren er i morgen.

Mer info etter hvert her og på min fb-side AKI Akupunktur og Traumeklinikk.

Ha en fin sommerdager alle sammen med varm hilsen Anne.

IMG_1459.jpeg
IMG_1465.jpeg
IMG_1460.jpeg

SPENNENDE PROSJEKT MED UNGE JENTER SOM IKKE HELT FINNER PLASSEN SIN.

Jeg trenger 12 flotte jenter mellom 16 og 26 år, er DU en av disse?

ER DU EN JENTE MELLOM 16 og 26 ÅR SOM SLITER MED DEG SELV?

-       SENSITIV

-       IKKE GOD NOK

-       IKKE FLINK NOK

-       DEPRESJON

-       ANGST

-       SØVNPROBLEMER

-       LAV SELVFØLELSE – OG SELVTILLIT

-       IKKE SMART NOK

-       PROBLEMER MED Å VÆRE DEG SELV

-       TØRRE Å SI NEI

-       REDD FOR AVVISNING

-       TRAUMER SOM HINDRER DEG I Å VÆRE DEG SELV

-       ANDRE SIDER I LIVET DITT SOM HOLDER DEG NEDE...

 

LYSBEHANDLING og COACING blir mere og mere utbredt, og jeg fryder meg over å finne så mange spennende artikler om disse unike behandlingene.

 

Hvorfor skal nettopp du være med?

-       For å luke ut den ”bagasjen” du har med deg og som hindrer deg i å tørre å stå i din egen kraft, stole på deg selv og tørre å følge drømmene dine.

 Hvordan skal du få til det?

-       Ved traumebehandling, balansering av hjernehalvdelene via frekvensbehandling, samt lysbehandling og samtidig coaching, vil du kunne se deg selv i et annet lys, med nye perspektiv. Og se at det du har opplevd hittil, faktisk kan snus til å være en styrke til å komme videre.   

*   ”Make your Wounds into your Wisdom”  *   Oprah Winfrey.

I min klinikk har jeg i 12 år nå jobbet med lysbehandling og coaching av barn og unge med ulike diagnoser og adferdsproblemer.

Med adjunktutdannelse og klassestyrer i skolen, og nå med 19 år med egen klinikk, har jeg sett mange barn og unge som sliter, og vært med på å lette hverdagen for veldig mange ved hjelp av lysbehandling og coaching. J

 Prosjektet vil bestå av 4 behandlings-timer GRATIS i klinikken i løpet av 4 uker, samt 4 Zoom-møter som du er pålagt å være med i.

 OPPSATTE KLINIKKDAGER ER TIRSDAGER og TORSDAGER, OG ZOOM-MØTER FREDAGER.

 

HVA FÅR DU, OG HVORDAN VIL BEHANDLINGENE FOREGÅ?

 * En førstekonsultasjon på 90 minutter inklusiv lys- og coaching.

*  3 øvrige behandlingstimer á 60 minutter som inneholder lysbehandling og coaching.

*  4 felles pålagte oppfølgingstimer på ZOOM der vi snakker og deler det vi opplever gjennom disse 6  ukene.

* Gjerne en oppsummering skriftlig eller muntlig  fra hver enkelt om hvordan denne      behandlingen har vært og hva den har gjort med deg. (Frivillig)

 NB! Alle må skrive under på at dette prosjektet kan brukes i foredrag/undervisning ANONYMT av AKI Akupunktur og Traumeklinikk.

 Behandlingene vil være i klinikken min i Oslo i Akersgaten 67.

Samt de 4 felles ZOOM-møter á ca 60 minutter fredagene hjemmefra.

 

VIL DU VÆRE MED, ELLER VET DU OM EN SOM VIL VÆRE MED I DETTE PROSJEKTET?

 Mail meg da på anne@aki-akupunktur.no og merk mailen med ”PILOTPROSJEKT UNG”.

 

Gleder meg til et nytt spennende lys/coaching-prosjekt og håper å se 12 flotte unge jenter som lengter etter å bli den de innerst inne er.

 

Eventuelle oppfølgingstimer ved endt prosjekt;

50 % av ordinær pris på eventuelle 4 timer i etterkant. J

 

Vennlig hilsen Anne.

AKI Akupunktur og Traumeklinikk.

 www.aki-akupunktur.no

anne@aki-akupunktur.no

Mobil: 95 16 17 19.

 

 

 

 

”Make your Wounds into your Wisdom”   Oprah Winfrey.

”Make your Wounds into your Wisdom”   Oprah Winfrey.

En sint generasjon på vei... nå må noe skje!!!

En sint generasjon på vei??? 😔🧐😢
I hele dag har vi hørt på radioen om sinte barn!
Og ikke noen hvilke som helst barn, nei, små barn fra første trinn på barneskolen = 6 år og opp til siste klassen som
12-åringer! 😔
Hva er det som skjer i samfunnet vårt?
Hva i alle dager er det vi holder på med?

Jeg er utdannet adjunkt med flere år som klassestyrer i barneskolen, mamma til tre voksne barn, bestemor til tre barnebarn og som akupunktør og traumeterapeut hvor jeg i de siste 10 år har behandlet nettopp aggressive og sinte barn, svært ofte med en diagnose i skolesekken.
Og- jeg har mine sterke anelser om hva som er i ferd med å skje, noe jeg slettes ikke er alene om å se.

For hvilke verdier er det svært mange barn vokser opp med i dag???
Jo, et samfunn der familietid, samtaler og verdifull fellestid i stor grad er byttet ut med mobil, Ipad og PC. 📱

Og ja, jeg vet at dette kan trigge mange å lese, men det er ingen tvil om at vår digitale/elektroniske verden har gjort sitt inntog, ikke bare inn i familier, men også inn i hjernen hos små barn, ofte fra 2-3 årsalder og oppover.

Foreldregenerasjonen og unge mennesker i dag går med mobilen limt fast i hånden og ofte med propper i ørene. På de veiene jeg ferdes, om det er i byen eller her hjemme, er det flertallet av unge foreldre som ser ned i mobilen mens de går med barnevognen foran seg, nesten som på autopilot.
Å være tilstede der og da, møte barnets øyne, småprate med det og gi av seg selv som mamma eller pappa, synes mindre viktig enn å scrolle nedover på Instagram, snapchat, fb og hva de nå enn er fanget av.

Fra tidlig alder lærer de at mobilen med sine fargerike spill og filmer er spennende og fascinerende, noe som utvikles over kort tid til å innta mer alvorlige spill som handler om å skyte flest mulige, sitte alene i hver sin bolig og liksom spille "sammen", hvor de ikke engang har tid til å spise eller gå på toalettet i skade for å ødelegge spillet for de andre- og seg selv.
Barn er ikke lenger bare barn, barn er blitt bittesmå "voksne"som ikke lenger leker i skogen eller i en have, det er barnslig, små jenter på barneskolen kler seg ofte som tenåringer, finkjemmer Instagram og ubrukelige bloggere som vifter med løse øyevipper, fylte lepper og overdimensjonerte "overstell" og som kun snakker om sminke og undertøy.
Hvordan skal barn fra de er 6 år og opp til 12, -og selvsagt videre oppover, klare dette presset uten at det innvirker på psyken og hjernen???🧠
Vet du, hjernen formes faktisk av bruken, noe som er forsket på. Når hjernen inntar alle negative ytre påvirkninger som den gjør hos så mange barn, blir de ofte et resultat av det de ser og opplever på sosiale medier. Alt fra uskyldige spill og filmer til spill som inneholder vold, kriminalitet, drap, skyting, samt sider med alvorlig vold, pornografisk stoff og annen elendighet.
Hva er det å plante inn i et barnesinn???
Er det virkelig så rart at barn med en hverdag fullt av dette blir aggressive, sinte, deprimerte og voldelige???

Hvor har det blitt av den tiden der familien og hjemmet var basen for trygghet, forutsigbarhet, grensesetting med kjærlighet, fysisk lek og glede, for samtaler mellom barn og foreldre og besteforeldre?
Jeg mener ikke å være nostalgisk, men direkte!
Vi alle er nødt til å stramme inn bruken av sosiale medier, det gjelder både voksne og barn. For- barna blir et produkt av den vi selv er i de fleste tilfelle.
Vokser barna opp med aktive og positive foreldre, er sjansen stor for å få barn som også finner veien til et liv der aktivitet, lek, glede og kommunikasjon er kilden til et godt liv. 🙏

Og da er første bud Å SE BARNET, gi av seg selv og tørre å si nei og sette grenser for den avhengigheten sosiale medier har gjort med oss. Også med tanke på stråling, er dette en svært alvorlig vei vi har begynt på.

Og vi kan jo spørre oss selv om denne avhengigheten er, som jeg leste et sted, digital heroin, eller elektronisk kokain! 😢

Hva tenker DU om dette?
Hva kan vi gjøre for å få barna våre tilbake til virkeligheten?

Del gjerne så vi kan få til en diskusjon om dette meget viktige tema, kanskje blant de aller viktigste i samfunnet vårt i dag. 🙏

Hjertesukk fra Anne. 💞

be seen.jpeg

Når siste brikken mangler...

Et barn, en ungdom, en voksen... 🤗

Uansett hvilken "såkalt diagnose" som er gitt, er det viktig at hjernehalvdelene jobber optimalt sammen. 🧠

Da hjelper det ikke først og fremst med medisiner som kan legge lokk på følelser og gi nye sinnsstemninger som ikke alltid gagner pasienten.

Personen, stor eller liten, mangler ofte koordinasjonen mellom hjernehalvdelene.

Akkurat som et puslespill som mangler siste brikken, aldri vil kunne bli ferdigspilt. 🤔 Brikken mangler, og puslespillet forblir ufullstendig.

Sånn er det faktisk også med oss mennesker, og hos barn og unge, som ikke har utviklet mange "verktøy" til å takle dette, forblir hullet der. 😥

Ved å koordinere hjernehalvdelene ved lys og frekvenser, vil hjernehalvdelene ofte kunne fungere bedre, støyen i hodet, som ofte er et kjempestort problem, stilner, og barnet eller den unge/voksne føler på et klarere hode som tar i mot beskjeder og kommunikasjon på en ny og annerledes måte. Selvfølelsen kommer forsiktig tilbake, tillit skapes og med små skritt fungerer ofte barnet/den unge eller voksne bedre og bedre. 😄

Kun ved lateralisering av hjernehalvdelene, som dette kalles, og ved å ligge på spesifikke lys og frekvenser i en gitt periode hvor også det å SE personen bak masken er en viktig faktor. Og hvor positive ord og holdninger styrker og gir pasienten troen på seg selv og på fremtiden sin.

En subtil, samtidig sterk behandlingsmåte, der lys og fotoner styrker cellenes indre og dermed styrker og balanserer kroppen.🌈💡🌈

puzzle1.jpg

Lys og frekvenser ut i verden!

Lys og frekvenser ut i verden... ✨🌈✨
Da er det bestemt; 👍

Det blir jobb og flere foredrag over
en hel uke i Nederland i mars,
3 foredrag i Italia/Venezia i juni,
foredrag i Australia i oktober,
samt workshop/foredrag i Danmark.

-og GRATIS informasjonskveld i klinikken min i februar....
se mer info nederst på siden. 🌈

Hvorfor?
I mine år i klinikken, har lys og frekvenser vært et like viktig verktøy som nålene.
I de siste 10 årene har jeg jobbet mye med barn og unge. Barn og unge med ulike diagnoser som ADHD, ADD, Dysleksi, sinne, aggresjon, frustrasjon, søvnvansker, sengevæting, stamming og andre problemer.
Også mange unge mennesker som ikke finner plassen sin, er deprimerte eller sitter med traumer som ikke gir slipp, har vært, og er en stor del av mitt klinikkarbeid.

I arbeidet med unge mennesker, er LYS og FREKVENSER det verktøyet jeg bruker ved siden av coaching.
Og over disse årene har mange barn og unge blitt hjulpet til et liv der støyen i hodet har stilnet, selvfølelsen har tittet frem, og svært mange av mine pasienter har fått en mer harmonisk og rolig hverdag.
Noe som også påvirker familie, venner, skolesituasjon og barnet/den unge selv ikke minst. 🤗

Grunnet mitt lysarbeid over alle disse årene, holdt jeg et foredrag i Kroatia i september i International Light Association, ILA, der jeg også sitter i styret.
Foredraget ble svært godt mottatt, og invitasjonene fra hele 5 land over flere kontinenter kom der og da.👍

Å bli invitert til alle disse landene, også Russland, er en stor tillitserklæring, og viser at vi, uten medisiner, i mange tilfelle kan hjelpe barn og unge med lysbehandling og lateralisering av hjernehalvdelene. (Få hjernehalvdelene til å jobbe bedre sammen som er kjernen i behandlingene).🧠

LYS blir nå forsket på og brukt i mange tunge sykdommer som Parkinson, Alzheimer, Cancer, også innen psykiatri med gode resultater, så det er virkelig viktig å ta lys på alvor. Faktisk som en viktig del innen fremtidens medisin!!!

Jeg gleder meg til disse reisene, der jeg kan være med å åpne nye dører inn til mulige fremtidige behandlings-metoder som gjør at færre unge begynner med medisiner.
Det er ikke dermed sagt at ingen trenger det.
Men om vi kan hjelpe halvparten til en annen behandling enn medisiner, er dèt svært mange barn og unge i seg selv.

TIRSDAG 11. FEBRUAR kl 19.00-20.30 HAR JEG GRATIS INFORMASJONSKVELD OM MINE LYSBEHANDLINGER MED BARN/UNGE OG LITT OM HVORDAN JEG JOBBER. 🌈

Du er velkommen til AKI Akupunktur og Traumeklinikk, Akersgaten 67 i Oslo.
Påmelding til anne@aki-akupunktur.no

Del gjerne på siden din på fb eller Instagram.

Varm hilsen Anne. 🤗👍🤗

e51c1663-6feb-4d47-bf0a-809461c28c3f.jpg

Når kroppen stopper helt opp......

Når kroppen stopper helt opp.. 🤔
Det er søndag formiddag... dèt begynte jeg med i et innlegg med her inne i 2013.

Det er gått drøye 7 år siden jeg skrev dette, og i morges sendte min kjære venninne og støttespiller Trine meg dette innlegget. For å minne meg på alt som har skjedd av vakre ting i klinikken min.
De fleste av oss har en tendens til å bagatellisere det vi gjør av ting i livet vårt, gode ting der vi tenker jaja, det var jo bra, men... men... men... 😅

I dette tilfelle du kan lese om her, er denne historien faktisk helt utrolig om en ung pike som i løpet av ett døgn, eller en natt våknet opp og ikke kunne stå på bena, fra å ha vunnet over alle i klassen i et løp dagen før!
Hva i alle dager lå bak denne hendelsen?? 🤭

"En strålende sol er fremme, deilig etter mange mørke dager. Oslofjorden bader i sol og blå himmel, mens et forsiktig lag med snekrystaller dekker øyene og bakken rundt oss, slik en vinter egentlig skal være . :) I går hadde jeg besøk av en tidligere pasient, en vakker ung dame på 24 år som i dag stråler og har en renhet og et så vakkert vesen at man blir trollbundet. <3 Som 16-åring, fra å være en supersporty ung jente, en av de aller beste i klassen sin fysisk, falt hun sammen totalt etter et løp der hun slo alle i klassen sin.
Dagen etter klarte hun nesten ikke stå på bena, og fra det øyeblikket startet hennes reise, en reise frem til hun var 23 år der ryggen og bena gjorde at hun ikke kunne stå eller gå mer enn høyst nødvendig, hun kunne ikke være med på noe og smertene var uutholdelige. Hun kom til meg da hun var 16 og 19 år, men etter få behandlinger sa jeg at jeg ikke kunne hjelpe henne. Hun har vært til absolutt alt som finnes av dyktige leger, fysioterapeuter, nevrologer etc. over alle disse årene, og ingen klarte å hjelpe henne.
I november 2012 ringte hun meg igjen, ståa var den samme og hun var bunn fortvilet. Hun sa at den eneste hun nå igjen håpet kunne hjelpe, var meg. Jeg sa at hun selvsagt var velkommen, men at vi jo hadde prøvd tidligere uten og lykkes.
Jeg satte henne opp på en time, men da skjedde noe merkelig idet jeg la på røret. Stemmen min som jeg har hatt siden jeg var liten, ba meg ringe henne tilbake øyeblikkelig, og be om at hun kom litt før fordi jeg trengte mer tid på henne, og at jeg denne gang skulle jobbe helt annerledes, på min "nye" måte. Resten av historien forteller hun selv her. <3

Pasientens historie.
"Det startet da jeg var 16 år. Jeg fikk smerter i korsryggen og beina mine ble kraftløse og vonde. Jeg var en aktiv jente, gikk på idrettslinja og trente opp til tre ganger daglig over lengre perioder. Smertene i ryggen og beina satt meg helt ut. Jeg gikk til utallige behandlere; fysioterapeuter, kiropraktorer, naprapater, akupunktører, ryggkirurger, nevrokirurger, vegetoterapi (en retning i psykologien) og alt mulig annet på like mange institusjoner og behandlingssteder. De fant lite feil med meg. Jeg hadde skjeve hofter (2,7 cm), en antydning til skoliose i ryggsøylen og en liten innsnevring mellom virvlene L5 og L4 nederst i korsryggen. Ingen ting var nok til å gjøre noe med. Jeg følte meg usynlig og ubetydelig. Det var vondt å leve med smertene. Jeg måtte slutte med idretten jeg elsket, og som definerte meg. Jeg ble fast inventar i styrkerommet på skolen hvor jeg lå i et hjørnet og gjorde de skadeforebyggende styrkeøvelsene på matte, ball, slynger osv, mens de andre gjorde alt det morsomme.
Da jeg var 18 år kom jeg til Anne. Hun klarte heller ikke å hjelpe meg med smertene på den tiden. Jeg fortsatte med forskjellige behandlings-alternativer, men til slutt ble jeg så lei, at jeg ikke orket mer. Jeg sluttet nesten helt å trene, for det var jo ingen ting som hjalp. Innimellom gikk jeg til idrettsmassasje for å slippe løs all spenningen jeg hadde i ryggen og nedover beina. Jeg begynte å studere, og ble sittende mye stille på skolen og lesesalen.
Det var hele tiden en kamp i meg selv for å holde hodet over vannet med smertene som ble ekstra sterke av å sitte så mye. Jeg ble mer og mer passiv i forhold til trening. I siste år på skolen dro jeg på en tøff og psykisk utmattende tur til Malawi. Jeg arbeidet med barn som var offer for human trafficking, og det gikk fryktelig innpå meg.
Da jeg kom hjem, var smertene så store, at jeg fikk et skikkelig breakdown. Jeg trengte smertestillende behandling, og det nå. Anne dukket opp i hodet mitt. Jeg ringte henne, og hun husket meg fra siste gang jeg var hos henne. Hun hadde tenkt på meg for bare to dager siden, og vi hadde ikke sett hverandre på 5 år.

Dagen etter troppet jeg opp hos Anne. Jeg husket godt hvor lokalene lå. Jeg hadde heller ikke glemt henne. Jeg la meg inn på det grønne rommet. Stemningen var lun og varm, rolig og meditativ musikk fylte rommet. Jeg følte meg avslappet. Før Anne gjorde noe som helst med nålene, spurte hun meg forsiktig om jeg husket om det var noe i privatlivet mitt som skjedde rundt den tiden jeg fikk vondt i ryggen og beina.

Bestemor fikk kreft.

Det dukket opp som lyn fra klar himmel ned i meg. Jeg hadde aldri tenkt på dette før. Sekunder senere knakk jeg sammen. Syv år med både fysiske og psykiske smerter, spenninger, murer bygget for overlevelse kom ut, der, i det grønne rommet. Det gjorde ufattelig vondt.
Etter dette møte med Anne, ble min verden forandret for alltid. Jeg hadde funnet kjernen i smertene mine. Det handlet om en frykt for at min kjære bestemor skulle bli borte fra meg, at familien min skulle gå i oppløsning fordi jeg følte det var bestemor som var limet som holdt oss sammen, at mamma og bestefar skulle bli ensomme når hun døde og alt annet som kunne skje.

Dette var for tungt for en 16-åring å bære på alene. Jeg stengte av smertene i følelsene mine og hodet mitt. Kroppen tok over smertene istedenfor.

Det var ikke før jeg fikk et direkte spørsmål om dette, i en trygg atmosfære syv år senere, at kroppen brakte det på banen og fikk utløp for all smerten som hadde bygget seg opp gjennom årene. Nå som jeg er mer bevisst på at kroppen min inneholder all denne kunnskapen og alle disse følelsene, kan jeg jobbe meg gjennom det. Det er en prosess, en livslang prosess, og det er ikke lett.
Nå spiller kroppen, følelsene og hodet mitt på lag sammen og jeg har et godt utgangspunkt for at jeg skal kunne bli smertefri og begynne med idretten min igjen. Men jeg må alltid huske på å lytte til hva kroppen og følelsene mine forteller meg, hvis jeg glemmer det kommer smertene tilbake."

Mars 2013."

Dette er en fantastisk historie, noe av det sterkeste jeg har opplevd i klinikken min. Men den viser en ting som ofte, dessverre, går igjen, vi setter lokk på følelsene våre, stenger de inne og kroppen klarer ikke annet enn å stenge av via smerter. Det er jo noe som heter at smerter er forstenet gråt, kanskje er det riktig i en del tilfeller.

Mitt første spørsmål denne tredje gangen hun kom til meg var: "HVA VAR DET SOM SKJEDDE DEN DAGEN ELLER I DAGENE FØR DU BLE SYK?"
Jeg fikk en "beskjed" om at noe hadde skjedd,, og idet jeg stilte spørsmålet, brast hun i gråt, og forløsningen var igang. :)
Vi er så ufattelig mange som bærer på denne type smerter. :(

Ved å tørre å gå inn i vårt indre og lytte, finne ut av hva det egentlig er som foregår, selv om det ikke har vært samme alvorlighetsgrad, det kan bety alfa omega. 💞

Etter denne behandlingen satt vi i over 3 timer her hjemme ved kjøkkenbordet og spiste en god lunch og skravlet i ett sett, kjente jeg en enorm kjærlighet overfor dette vakre vakre mennesket som dengang fikk fast stilling i en jobb som krevde nesten det umenneskelige av henne. Men for noen heldige kolleger som har fått denne solstrålen inn i livene sine, en ekte lysarbeider som garantert vil kunne gjøre en stor forskjell i den vanskelige og utfordrende jobben hun har fått.

Mange år etter, har hun tatt en ny og kjempespennende utdannelse i utlandet, og har utviklet seg til å bli en flott og supersporty ung kvinne.

Kanskje kjenner du noen, eller har vært der selv, i denne type situasjon. Da er det å tide å "ruske opp" i systemet ditt, for uten å ta tak i det, blir det vanskelig å komme videre. Å erkjenne at de følelsene sitter der, jobbe dem ut, vil gi deg et nytt ståsted, en ny begynnelse og til og med et nytt liv- uten smerter og fremtidige lokk på følelsene dine. Og som du har lest her, det kan være noe du ikke helt klart ser som problemet, men som faktisk sitter i "grunnmuren din". 💞

Og i dag, så mange år etter idet vi nå er inne i 2020, er hun en megafrisk, strålende sjel som har utrettet store ting i livet sitt og lever et fantastisk liv.
Hun har tatt en ny og kjempespennende utdannelse i utlandet, og har utviklet seg til å bli en flott og supersporty ung kvinne.
Både på det personlige og på det yrkesmessige plan.

Vi har god kontakt fremdeles, og for meg er hun et synlig bevis på at det er ting mellom himmel og jord som kan gi oss en ekte nesestyver som vi er nødt til å ta på alvor for å kunne reise oss igjen.
Og siden det er en søndag i strålende januarsol etter heftige månenetter, passer denne påminnelsen om Livet akkurat i dag. 😇

Kom gjerne med kommentarer, det er så hyggelig å høre hva nettopp DU tenker. 🤗😟
En flott solskinns-hjerte-søndag ønskes deg fra Anne. 💞

lykt og lys.jpg

God Jul med betraktninger fra året som snart ebber ut.

Kjære alle sammen. 🤗
"Annerledesbarna", som jeg kaller dem, barn og unge med ulike diagnoser som ADHD, ADD, Dysleksi, adferdsproblemer, sinne, angst, depresjon, stress og søvnløshet samt sengevæting er blant de diagnosene jeg har jobbet mye med de siste årene, ofte med veldig positive forandringer.

Det har vært et utrolig spennende år i klinikken min med Pilotprosjektet mitt med 20 barn med ulike diagnoser.
De alle hadde behandlinger kun med LYS/frekvenser, lateralisering av hjernehalvdelene og coaching, hvorav 16 av de som var med fikk en vesentlig bedring i denne perioden.
Pilotprosjektet ble presentert i mitt foredrag i Kroatia der jeg holdt min forelesning gjennom International Light Associations, ILA, hvor jeg også sitter i styret.

2020 blir et vel så spennende år, der jeg er invitert til Danmark, Nederland, Italia, Venezia, Australia og Russland for å fortelle hvordan jeg jobber med barn og unge kun ved hjelp av lys og coaching. 🌈

Mitt inderlig håp og store drøm for 2020 er at HelseNorge og "vestlig medisin" vil lytte i året som kommer, og ønske et samarbeid der vi sammen kan løfte barn og unge mennesker på aller beste måte med denne type behandling.

Vi er noen få mennesker her i Norge som jobber på denne måten, og det vil være et unikt fremskritt for "Annerledesbarna" som jeg kaller dem, for oss alle og for samfunnet om vi jobber med LYS og FREKVENSER som metode før man eventuelt ser seg nødt til å gå videre med medisiner og stempelet ADHD og andre diagnoser kommer på trykk i barnets liv som vil følge dem livet ut.
Jeg er skråsikker på at ikke alle de som får disse diagnosene, har dem, men de er blitt en type sekkebetegnelse fordi man ikke alltid vet hvordan man skal gripe disse barna an. 🤭
Jeg vil at disse barna skal å en fair sjanse ved å se barnet bak masken, og gi de hjelp der de er.
Lysbehandling, lateralisering av hjernehalvdelene og det å SE BARNET er viktige faktorer for at barnet/den unge igjen skal få troen på seg selv og kunne leve et normalt liv i glede og forutsigbarhet i hverdagen sin. 🥰

Klinikken min er nå stengt for julen, og åpner igjen for fullt den 7. januar 2020.
Om du ønsker å ta kontakt i forhold til eventuelle foredrag for skoler, barnehager, lærerskoler, ansatte i skole-barnehager, eller behandlinger, kan du gjerne skrive til meg på min mail anne@aki-akupunktur.no 👍

Med dette ønsker jeg dere alle en Strålende God Jul. 🌟

Varm julehilsen Anne. 🎄❤️🎄

best-56-white-christmas-background-on-hipwallpaper-snow-white.jpg

Hvorfor ikke gjøre det nå??? 😇


Helt fra jeg var liten, hadde jeg en forkjærlighet for alt liv, uansett om det var hordene av disse små grå billene i haven hjemme, om det var ivrige skogsmaur som slet seg over stien med en pinne i munnen eller reddet en påtråkket likesinnet ut av stien, om det var en gammel sjel i en rullestol på sykehjemmet eller sykehusene der jeg jobbet, som trengte en klem, en ny bleie eller et vennlig smil som sa, "jeg ser deg". 😍

I disse siste dager av dette ti-året, har jeg gått mange runder med meg selv. Klokken tikker, tiden flyr avgårde i et forrykende tempo, mens jeg føler at jeg står på stedet hvil inni meg i forhold til mange av drømmene mine. 💖
For hva er egentlig en drøm? Og hvor kommer den fra, hvordan kan vi gripe drømmen og la den vokse seg reell? Tørre å ta steget ut i Livet og gi den en sjanse!

Dèt er noe av det vi skal gjøre noe med kommende lørdag 30. 11. på min workshop i klinikken, det å tørre å se drømmen inn i øynene, og også ta tak i hvorfor så alt for mange ikke hopper utfor uten å være redd for et fatalt mageplask. Og skulle vi lande på magen, er det bare å stelle pent med seg selv en dag eller to, og så hoppe igjen. 😅

For hva er det aller verste som kan skje med å tørre å følge drømmen? 😇
Jo, at det ikke skjer noe som helst, og hva er verre enn det når vi sitter i den rullestolen eller ligger i horisontalen som 85, og tenker tilbake på alt vi ikke turde å gjøre, nettopp på grunn av frykten. For hva?
For ikke og lykkes, for ikke å stikke hodet frem for hugg, for ikke å bli likt, for ikke å være god nok...
Uendelig mange grunner for ikke å hoppe etter magefølelsen og intuisjonen som hele livet har visket forsiktig; "Gjør det, bare gjør det, hopp i det, dette klarer du superfint".
Men nei, vi lar oss stoppe av egoet som skriker til oss at vi er innbilske, -"hvem tror du at du er, hvordan tør du å tenke sånn, hvem vil tro på deg, hva innbiller du deg, dette er bare tull, du må komme deg ned på jorden.... "
Og så begraver vi hodet nok en gang ned i sanden, føler oss tåpelige som i det hele tatt tør å tenke drømmen, ei heller gi den en ørliten sjanse.
Og vi ender opp med å forlate denne verden med all vår kunnskap, all verdi og unikhet, og tar den med oss i graven, der ingen mer kan lytte til vårt budskap.

Vi dør med alle våre vakre toner inni oss, uten at en eneste note har fått lov til å synge sin sang. Ikke for oss selv, heller ikke for andre.
Har vi lov til å gjøre dette mot oss selv?
Og med ringvirkninger til en hel verden som kanskje hadde elsket hele sangen vår og lært av den? 

💜🎶🧡🎵💚🎶💙

💜🎶🧡🎵💚🎶💙

💜🎶🧡🎵💚🎶💙

Superspennende workshop i november!

BLI MED!
Velkommen til et Annerledeskurs i EN eller TO deler der du gjennom farger, meditasjon og egeninnsats vil kunne få en helt ny og annerledes innsikt i eget liv og fremtid. Dagen deles inn i 3 bolker. En helt ny, reflekterende og morsom måte å tilnærme seg selv på for å komme videre i eget liv. La drømmer komme nærmere og gjøre alvor av det vi lengter etter, nemlig å bli oss selv og den vi er ment å være. Tørre å gå nærmere inn i oss selv og gi slipp på gammel bagasje som ikke lenger gagner oss.
Kurset koster kr. 900.- inklusiv lunch som er pølser og lompe/brød med salat. Kaffe og te, nøtter og frukt.
Betaling gjøres ved ankomst på Vipps.
Del 2, et oppfølgingskurs, er fastsatt til 18. januar, samme tid og sted, samme pris og samme mat.
Ved ønske om begge kursdagene, kan det betales under ett første dag, der du da får rabatt på kr 200.- !
VELKOMMEN til en flott lørdag med mange nye åpninger til ditt eget ♥ !

IMG_7497.jpeg

En helt NY VEI for behandling av barn og unge med diagnoser, åpenhet hjelper oss fremover!

God morgen alle venner her inne. 🌸
Da er jeg tilbake fra Asia, og på klinikken for fullt, med samme åpningstider, tirsdager, onsdager og torsdager, fra 8.00 til 18.00.
Jeg gleder meg til å ta fatt på siste del av høstsemesteret med mange spennende pasientmøter og en WORKSHOP den 30. november. der fokuset er innover, som jeg jobber mye med på hver enkelt pasient daglig i klinikken.
Jeg jobber masse med barn og unge mennesker, og hver dag er en stor reise i seg selv med alle disse møtene. ☺️

🌈Det er nå gått noen uker siden jeg hadde mitt foredrag i Kroatia om barn med ADHD, ADD, Dysleksi, adferdsproblemer, sengevæting, etc.

Siste oppsummering fra Styret i ILA, viser at jeg ble ranket til 4. BESTE SPEAKER av 21, der samtlige av disse er vant til å stå på en scene og snakke, mens det for meg var mitt aller første utenlandske foredrag ever i denne setting. 😅

Men det dette sier meg mest, er at temaet BARN SOM ER ANNERLEDES OG SOM SLITER MED ULIKE DIAGNOSER ELLER PROBLEMER, dèt fenger, og det viser at det å hjelpe disse barna på en NY måte, er både viktig og høyst nødvendig.
For vi vil vel ikke at alle barn som er annerledes skal gå på medisiner eller bli sett på som ressurssvake? Det er faktisk DE som skal være med å styre landet vårt om få år, og da er det kanskje lurt å løfte dem til å se sine potensialer i stedet for å medisinere og stemple dem som bare umulige og fulle av alt de færreste kan klare å forstå! 👌
Derfor er dette arbeidet superviktig, og vi må få Helse-Norge med på notene! 🎶🎶🎶

Jeg føler meg usigelig glad og stolt over dette lys-arbeidet, og med invitasjoner om mitt foredrag og workshops nå fra Danmark, Nederland, Australia og Italia, blir det et spennende og annerledes 2020. 🌈

VELKOMMEN TIL SENHØST MED AKI AKUPUNKTUR der vi sammen hjelper deg opp og frem ved hjelp av akupunktur, lys-og frekvensbehandling, lateralisering av hjernehalvdelene. Også innbakt coaching som gir deg nye perspektiv på deg selv, på hvem du er, hva du ønsker for deg og ditt liv, og kan være med på å føre deg nærmere deg selv. En utrolig spennende reise! 🌈
Enten du er barn, ungdom eller voksen. 👌

Ønsker du å bli med på workshoper, første nå 30.11. er det bare å sende inn påmelding via min hjemmeside her.

Jeg ønsker deg en flott dag, varm hilsen Anne. 😊

Et barn skal ha det bra, uansett. Av og til må vi, via farger og frekvenser få barnet eller den unge til å skinne!

Et barn skal ha det bra, uansett. Av og til må vi, via farger og frekvenser få barnet eller den unge til å skinne!

Tid til ettertanke etter mitt foredrag i Kroatia om de barna som aldri passer inn....

Tid til ettertanke... ☺️
Små vakre snøflak drysser nedover et allerede delvis hvitt fjell-landskap. Turen med en superglad Rosso som løper hit og dit med 15 meter langline i helene, er overlykkelig, mens jeg med stooore lange støvler henger etter i beste farten jeg klarer... 😅 Etter en enkel frokost, en god natts søvn på svært lenge, sitter jeg nå inne i min varme og gamle hytte og nyter en hææærlig og velfortjent kaffekopp- og med min beste venn liggende på et teppe ved siden av meg, ja, i sofaen. 🐹

Jeg prøver å kjenne inn på de siste par ukene, som har vært veldig spesielle.
Mitt foredrag i Kroatia for snart to uker siden har sunket inn, og i går kom en slags "dom";
Min beste bursdagspresang ever: 🎤
Jeg ble ratet til NUMMER 5. BESTE av vel 20 foredragsholdere! 💝
Jeg kjenner en underlig og samtidig overveldende takknemlighet og glede over denne plassen.
Mitt aller første foredrag i utlandet om det jeg så sterkt tror på og jobber med daglig, nemlig lys som behandling av barn og unge med ulike typer diagnoser som ADHD, ADD, Dysleksi, Autisme, adferdsproblemer, aggresjon og andre type problemer som det ofte er vanskelig og vondt å sette ord på. 😏
Nå ser jeg at mitt budskap har en innvirkning, og når jeg vet at de som var tilstede under mitt foredrag i stor grad er leger, psykologer, professorer, fysikere og andre høyt utdannede fagfolk, kjenner jeg på at det nytter å prøve og endre en kurs som i mine øyne er fullstendig skakk-kjørt.
For HVA er egentlig ADHD og ADD? 💭

Ut fra min erfaring i 10 år nå med min lysbehandling og coaching av barn og unge, er disse diagnosene satt på alt for mange barn som viker unna A4-skjemaet!
Er de alle virkelig så syke og trenger medisiner, som ofte er resultatet? Eller kan det være at dette er de "nye" barna, med høy sensitivitet, langt utover det som er "vanlig"?
Kan det faktisk være at hjernehalvdelene ikke jobber optimalt sammen?
Kan det være at disse barna lider under uro og støy i hodet som gjør det umulig for dem og klare hverdagen sin? Uten noe som helst verktøy for å kunne beskytte seg?
Jeg VET at det svaret er ja!!!
Ofte er disse barna fortvilte og nydelige sjeler, som kjenner på en enorm fortvilelse fordi de ikke blir sett og forstått. De har ikke verktøyet som kan hjelpe dem til å forstå hva som er galt, og det har heller ikke mange behandlere og skolen i sin helhet.

Disse barn og unge trenger hjelp til å få hjernehalvdelene på track, ved lys og frekvenser, de trenger å bli sett og få tilgang til å finne frem til den nydelige personen de er bak masken av utrygghet, sinne, aggresjon eller i en boble der de gjemmer seg bort og "forsvinner" i klasserommet og i venneflokken.

Å vite at mitt budskap har blitt så godt mottatt, og at jeg nå er invitert til 4 land over hele verden for å holde dette foredraget, det er nesten ikke til å tro. Jeg er takknemlig om jeg kan være med på åpne noen dører som vil gi "disse barna" og unge en nøkkel der de vil kunne leve sitt liv i pakt med den ofte kreative, snille, begavede og dyktige personen de er.

Ønsker vi at alle disse skal gå på medisiner og endeløse samtaler i stedet for å hjelpe dem til å finne sitt potensiale?

Har DU tenkt over hvordan verden hadde sett ut UTEN barn med såkalt ADHD eller andre diagnoser???
Ikke så mange oppfinnelser, store idèer og fantastiske kreative ting hadde blitt til, uten nettopp de som er litt "utenfor A4-arket" ! Tenk over det. 💝🎤💝🎤💝

TIRSDAG 8. OKTOBER holder jeg mitt foredrag på klinikken min AKI Akupunktur i Akersgaten 67 kl 18.30.
Se invitasjon/ arrangement på fb-siden AKI Akupunktur og Traumeklinikk eller på fb-siden min Hjertekraft.
Kvelden koster kr 300.-, påmelding via min hjemmeside.
Velkommen. 🤗
Takknemlig om du vil dele dette innlegget. 💝

Å bli ratet til den 5. beste foredragsholder av vel 20, mitt aller første foredrag i utlandet har gitt meg en tro på at mitt budskap er så viktig. Føler en enorm glede og takknemlighet.

Å bli ratet til den 5. beste foredragsholder av vel 20, mitt aller første foredrag i utlandet har gitt meg en tro på at mitt budskap er så viktig. Føler en enorm glede og takknemlighet.

JIPPI! Første utenlandske foredraget mitt om barn med ulike diagnoser!

Da er mitt første foredrag i utlandet gjennomført, og jeg kan puste lettet ut. 😅 En spennende og utrolig utfordrende reise, spesielt på det mentale plan. 😉 Men så lærerikt og samtidig givende på alle mulige måter. Å få treffe noen av de fremste innenfor lys, frekvenser, og Quantum fields, Bevissthet... Bioenergi/Biofysikk og direkte måling av energi... jeg er så heldig. 🙏 Og når jeg nå i tillegg har blitt invitert til å holde mitt foredrag i 4 land i tre forskjellige verdensdeler på flere store konferanser, er det mye mer enn jeg noensinne hadde drømt om. 🦋 Takk til alle jeg har møtt disse dagene i Pula, og som har vært her og er med på å åpne veien videre inn til alle de barn og unge som trenger en ekstra døråpner for å bli forstått, respektert og hjulpet på en vei med lys, frekvenser og ord som løfter og bygger broer. 🥰 Både på cellenivå og i en travel hverdag der de blir sett for det vakre mennesket som bor bak masken med støy, uro, aggresjon og fortvilelse. Jeg VET at vi kan hjelpe. 👶 Ikke alle, men absolutt mange. Så hvorfor ikke gi disse barna en sjanse fra starten? 🌈🦋 🌈

English version; 🇬🇧

So, my very first lecture abroad is over, and I can breathe easily. 😅An exiting and incredible challenging journey, especially mentally. 😉 But at the same time, so amazingly wonderful in all ways. To meet so many highly respected persons and experts in their field, have been a tremendous experience, and I feel so lucky. To be invited to 4 countries in 3 different areas of the world, is really a vote of confidence, and I feel really honoured. 🥰
I so much want to thank collegues and friends here in Pula that made our days together unforgettable.

These days have opened my path to really dare to go on in my work to help children and young people by therapy of light and coaching by heart. 🤗
To build bridges and help opening doors to make these dear children and young people of our times dare to open up their heart to themselves and others. And be the beautiful human beings they really are behind their mask of inner noise, aggression, unrest and despair.
I know we can not help them all, but at least we can make it a try, before medicines and years of other treatments are proven.
WHY NOT give them a reasonable chance??? 💙🙏


My ILA collegue and friend, Anadis Martel introduces me at the ILA conference in Pula the 21st of September. My very first lecture abroad.

My ILA collegue and friend, Anadis Martel introduces me at the ILA conference in Pula the 21st of September. My very first lecture abroad.

Èn uke igjen...

Kun èn liten uke igjen til jeg står på et podie i Kroatia og snakker om min behandling med lys og frekvenser på barn og unge.

Mitt Pilotprosjekt skal presenteres for ca. 150 mennesker, og jeg er superspent, og litt nervøs.

Men- jeg brenner for denne jobben, jeg må ha en av de beste jobbene i landet, tenk å kunne snu sinnet og hverdagen til små barn, store barn og unge voksne fra en hverdag med støy i hodet, vanskelige dager og frustrasjon til lysere dager, smil og lettelse både i hodet og i sinnet.
Kun ved hjelp av lys og frekvenser!

HVORFOR er dette så viktig?
Jo, fordi mange unge i dag får sekkebetegnelsen ADHD, ADD, ved siden av aggresjon, ekstrem adferd, søvnproblemer, indre uro, angst, Dysleksi etc.
Mange får medisiner som ofte gjør vondt verre, og hvor de bærer en maske der ingen titter inn. Å SE det barnet eller den ungdommen som sitter foran meg og etter noen minutter titter opp, og gir slipp, er en utrolig opplevelse.
Å få en klem av et lite menneske på 10 år, som aldri noen gang har gitt bort en klem frivillig, allerede etter aller første behandling, en solstråle som gjemmer seg bak støy og fakter, og som etter èn eneste behandling med Posturologi, lateralisering av hjernehalvdelene og lys, skinner i øynene og ler, det er en følelse det nesten er umulig å beskrive.
Og som i går, en liten uke etterpå kommer med et stort smil om munnen og sier at han har vært så glad hele uken, mens lærerne ikke forstår noen ting og ringer hjem og lurer på hva som har skjedd! På èn liten uke!
Dette er ekte “medisin” som bygger opp, og ikke ned, som gir tillit, som løfter og hvor den vakre lille sjelen endelig ser et lys å strekke seg etter, nemlig seg selv i sin egen kraft.

Det er etterhvert blitt så utrolig mange vakre historier i klinikken min, som handler om TO ting;

  1. Å bli sett som den sensitive, kreative, snille og redde lille eller eldre personen som sitter i sofaen min ved første møte og har låst hjertet for ikke å bli såret igjen og igjen.

  2. Det andre handler om lyset som behandling. Samkjøre hjernehalvdelene med lys så de jobber bedre sammen, gi ulike farger med lys på kroppen, fotoner som går inn og åpner opp skjulte skatter som ligger der og venter på å bli åpnet. Lys sammen med en liten dose coaching som gir personen foran meg en følelse av håp, mestring og glede. Som forsiktig åpner hjerte, lirker opp en liten bit ad gangen, for å se om dette virkelig er sant.
    Og ofte, hvor øynene igjen skinner, som på dette barnet ovenfor, der han selv med et WOW så at øynene hans var forandret når han kom ut etter første behandling.

    Dette er fremtidens medisin for mange mennesker på mange plan og med ulike diagnoser. Barn er lette å jobbe med, de er så mottagelige, og er åpne når tilliten er gjensidig.

    Og nei, vi kan selvsagt ikke hjelpe alle, men når jeg ser at jeg i de siste 10 årene har hjulpet rundt 80% av de barn og unge som har kommet, må vel det sies å være ganske så bra.

    Nå er det på tide å gå tilbake til foredraget, der jeg skal ferdigstille mitt foredrag som en slags story med noen av mine herlige pasienter i mitt Pilotprosjekt.

    Og med denne lille og utrolige sterke meldingen fra mammaen til en gutt som kom til meg da han var 5 år, og som i dag er ved å bli en nydelig ung mann på 12, avslutter jeg dette innlegget med morens ord som jeg fikk for 3 uker siden;
    “Tusen takk. Du vet at vår historie får du alltid lov til å bruke. Jeg er så takknemlig for at vi kom til deg og at din behandling traff oss midt i hjertet. Du er vår reddende engel i fortiden, i nåtid og i fremtiden.”

    Kjenner du til noen som sliter, er det bare å ta kontakt her inne på min hjemmeside, for mer info eller for time.
    Tirsdag 8. oktober vil jeg ha et foredrag på min klinikk om min reise til Kroatia, om mitt Pilotprosjekt og hvordan jeg jobber med barn og unge. Mer info legges ut i løpet av helgen på fb-sidene Hjertekraft og Veien inn til Hjertet.
    Velkommen!

    En fin dag ønskes deg med varm hilsen fra Anne. <3

Alene og ikke bli sett, eller ikke forstått, eller...

Alene, eller... 💙
Han sitter på knærne med ansiktet gjemt i de små hendene sine. Sitter med hodet bøyd ned mot bakken, gråter han? Jeg hører ingen høy lyd når jeg går forbi, men ser en ulykkelig liten sjel på ca. 4 år som er lei seg.😢
Barnehagen er på morgentur til tomten ved siden av, der alle de andre barna sitter ved et langbord og spiser.
Ved siden av den lille gutten, står det en ung kvinnelig barnehageansatt med en matpakke i hånden mens hun spiser en brødskive. Hun står nesten over ham, ser ned på ham og prøver å få kontakt. Den lille gutten rører seg ikke, men blir sittende mens jeg ser meg tilbake etter å ha passert langbordet med de små.
Ville han ikke ha maten sin? Kastet han den på bakken? Mobbet han noen av de andre barna? Ble han selv mobbet? Jeg tenker over denne triste scenen på morgenen mens jeg fullfører turen min med Rosso. Går så inn, henter tingene mine, og drøye 20 minutter senere, kjører jeg forbi samme sted.
Og der, der sitter den lille gutten fremdeles i eksakt samme stilling, men denne gang helt alene, mens de andre fortsatt sitter ved bordet. 🤭
Hjertet mitt gjør et lite byks... hvorfor er det INGEN som setter seg ned på bakken, i samme høyde som ham, ser ham inn i øynene og snakker om det som har skjedd?
Hvordan kan en voksen tro at det lille barnet føler seg sett når hun spiser stående over ham og prøver å få kontakt en drøy meter over hodet på ham???
Å BLI SETT, uansett hvordan tingene er, hvor vi er i livet eller i fysisk tilstedeværelse, dèt er det viktigste for oss alle! 🙏
Å bli møtt med forståelse, og en forklaring på det som har skjedd, det er så viktig. Ikke minst for et barn på 4 år som ikke har all verdens verktøy enda til å takle alt de kommer opp i.

Denne lille gutten, uansett hva som har skjedd, burde vært møtt med øyekontakt med en ansatt som satte seg ned, la armen rundt ham, og rolig gikk gjennom hendelsen. 🥰
Dèt ville gitt den lille en forståelse og et redskap i sin lille verktøykasse til neste gang og kunne takle nye situasjoner på en god måte. Både i barnehagen, og videre inn i skolen. 💙 Hvordan ville DU taklet denne situasjonen som voksenpersonen her? 🤫

Bare en diagnose... diagnosebarn... ADHD...ADD,,, eller noe annet...

Hun kommer inn... 😳
Hun ser ned i gulvet, sjenert og med blikket senket under skosålene. Hun setter seg musestille ned i sofaen, fremdeles med øynene slått ned, intet blikk å fange opp. Hun vrir hendene sine, tvinner tommeltotter og sitter urørlig mens jeg henter et glass vann, en tekopp og en kaffekopp. Foreldrene møter blikket mitt idet jeg setter meg ned og samtalen er på start. Nesten før jeg begynner å snakke, ser jeg mammaens tårer gjemt i øyekroken, mens faren sitter med store never knyttet sammen i en fast knute.

Ja, det er riktig. Hun er super-sensitiv. Hun er egentlig dyktig på skolen, men vil ikke jobbe. Hun er beskjeden, vil ikke ta plass. Gjemmer seg bort. Tar ikke kontakt. Ikke med venner. Ikke med lærerne. Ikke med andre voksne. Hun virker usikker på hva hun skal i timene, men prøver så godt hun kan. 
Hun sitter ofte med hendene mot hodet. Hodet er så rart, det er som om det bor noen støymaskiner der, og de jobber fulltid nesten hele døgnet. Selv på natten er de i full sving. 
Så når hun får en beskjed, drukner den støyen før hun rekker å tenke en eneste tanke, og så er beskjeden liksom helt borte. 
Borte i støyen, enda hun så inderlig ville huske bare denne ene gangen. Bare for å bevise at hun FORSTÅR, men klarer ikke følge opp det som blir sagt. Nettopp på grunn av alle støy-arbeiderene som jobber på spreng inni det lille vakre hodet. Der store blå øyne fremdeles ser rett ned i gulvet. 
Hun stiller seg lydig foran meg mens jeg sjekker hennes posturale system, og hvordan øynene jobber sammen. 
Men det gjør de jo slettes ikke... 😵
Jeg forklarer på enkleste måte at det ikke er øynene, men musklene rundt øynene som er noen røvere. At de gjerne vil hale og dra litt ekstra for å komme ut av sporet sitt, nesten som elever som løper rundt i klasserommet og og ikke vil sitte stille på pulten sin.

Jeg tar også frem en hjerne og viser hvordan hjernehalvdelene må snakke med hverandre for at vi skal forstå det som blir fortalt oss. Viser henne bjelken j hjernen som er bindeleddet mellom høyre og venstre del. - Hvis det blir for mange blokkeringer i bjelken, klarer ikke hjernehalvdelene å snakke med hverandre så godt, forteller jeg henne.

Da ser hun plutselig opp på meg, og jeg møter to nydelige store blå barneøyne som plutselig gir slipp, mens tårene renner nedover sommerbrune barnekinn.

- Vet du, det er akkurat sånn jeg har det, det er akkurat som hodet mitt ikke er med meg, og særlig når denne støyen kommer. Da må jeg holde hodet mitt, det er nesten som om det skal gå istykker, hikster hun. 
- Jeg har prøvd å fortelle det til læreren min, men hun skjønner ikke hva jeg mener, sier bare at jeg må følge bedre med. Men det gjør jeg jo. Og jo mer jeg prøver, jo vanskeligere blir det.

Foreldrene sitter musestille og lytter til en sår barnestemme som prøver å forklare hva som skjer inni datterens hodet. Begge sitter preget av det datteren sier, og tårene renner nedover mammaens kinn, mens pappaen kremter hest.

Det har gått 50 minutter, og hun har ligget på flere farger, og etter bare få minutter sovner hun på benken mens pusten går rolig. Når jeg vekker henne, reiser den lille piken seg fra benken hun har ligget på. 
-Mamma, pappa, jeg føler at støyen nesten er borte, hviner hun, mens øynene stråler av lykke. Foreldrene ser på henne, ser på hverandre og smiler i tårer. 
-Ikke på flere år har vi sett henne sånn, sier mammaen, -dette er helt ufattelig.

Den lille piken går ut av døren med hevet hode og øyne som stråler.

I dag er dette et drøyt år siden, den lille piken er ved å bli stor, og hun har vært hos meg regelmessig gjennom året med ca 20 behandlinger totalt.

Etter dette året er hun utadvendt og populær i venninneflokken. 
Hun er blant de beste i klassen. Hun må ha ekstraoppgaver i matte.

Og- hun er som "ny" nettopp fordi det var noen som så den lille piken BAK den piken som satt i min sofa. 
En som faktisk forstod hvor skoen trykket. En som visste at hjernehalvdelene MÅ snakke sammen, og som så den sensitive lille piken med alt hun har av unike egenskaper.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at disse sensitive barna, som det nå er så inderlig mange av, IKKE er syke. De har ikke hele alfabetet klistret i pannelappen. De er ikke umulige. De er ikke slemme.

MEN de er snille, gode, kjærlige. 
Meget smarte barn som mangler en vesentlig bit; nemlig at hjernehalvdelene ikke snakker optimalt sammen. 
Joda, klart de hører hva du sier. Men hjernen klarer ikke å oppfatte raskt nok beskjeden og bearbeide den informasjonen som kommer inn. Ergo klarer ikke barnet å reagere raskt nok i sin tilbakemelding. Hun/han glemmer, eller forstår ikke helt det eksakte budskapet tidsnok, og dermed må hun/han ty til andre metoder. 
For å bli sett og hørt, er det skriking, slossing, banning, adferdsproblemer eller det å trekke seg inn i sin egen boble, som blir det verktøyet de er best på. 
Fordi - det spiller ingen rolle, alle mener jo at de er dumme og umulige. Uansett.
Men nettopp disse barna kan virkelig få til det mest utrolige...Hvis de blir sett og hørt ut fra sitt lille gjemmested inni hjertet sitt. 😍

Helt til de får en liten pille da. Da blir det stille, de går i sine egne tanker, alle får fred for dem. Nettopp fordi medisinen legger lokk på følelsene. Og av og til også på livslysten..

Nå må helse- og skolevesenet våkne opp og ta disse barna på alvor og gi dem det de trenger.

Ingen medisiner, men rett og slett en behandling som ivaretar barnet for det det er, og gir barnet den forsvarlige behandlingen som faktisk finnes. 
Behandlinger med farger og frekvenser, lateralisering av hjernehalvdelene, justering av det posturale systemet og øyemuskulaturen.

Man kan selvsagt ikke hjelpe alle. Men i min klinikk, hjelpes mer enn 80 % av de barna som kommer. 👍

Hvorfor vil ikke skolevesenet gi barna en sjanse, en helt ufarlig, snill og lystbetont behandling som bare kan gjøre dem godt??? 
En lærer har ikke lov til å nevne at det finnes noe typer behandling utenfor skolesystemet. Bare det i seg selv er spesielt, slik jeg tenker som utdannet adjunkt, som mamma og som akupunktør/posturolog og auriculomedisiner. 
HVORFOR?

For- det aller aller verste som kan skje innenfor farge- og frekvensbehandling, er at det ikke skjer noen ting. 
Og dèt er vel ikke sååå galt, eller??? 🤔 

barn som gjemmer ansiktet.jpg

AKI`s Pilotprosjekt i full sving.

Pilotprosjektet i full sving. 🌈
Ny uke er snart på plass, og to uker er allerede tilbakelagt i mitt Pilotprosjekt. To utrolig spennende uker med 18 små og litt større barn og unge med ulike ståsted. Fra bare 5 år og helt opp til 22 år. Små og store mennesker med diagnoser i alle variasjoner, fra ADHD, ADD, dysleksi, autisme, aggresjon og store adferdsproblemer. 
To uker som allerede etter en og to behandlinger viser forskjell hos noen. Kun ved hjelp av lateralisering av hjernehalvdelene og lys og frekvenser i 3 fargekombinasjoner. 
I kveld har jeg sittet i 2 timer i møte i ILA, International Light Association, der vi nå er ved å ferdigstille kjøreplanen for en unik og fantastisk lyskonferanse i Pula i september neste år. 
En konferanse som fokuserer på LYS i mange segmenter, derav lys i arkitektur, lys i store bygg, og lys som behandling. Vi har fått unike foredragsholdere på mange felt innen lys, og er jeg håper denne konferansen vil gi en forståelse for bruken av lys som medisin, samt bygge bro mellom lys i byggeprosjekter og lys dom medisin. For- vi er avhengige av godt lys, og ikke farlig lys, som jeg vil dele med dere i løpet av uken. 
Mitt Pilotprosjekt skal presenteres i Pula på konferansen, dag og tid er nå fastsatt, og jeg gleder meg til denne store oppgaven. Jeg fryder meg virkelig over å få være med på denne spesielle reisen- i lysets tegn. Og i tillegg med utrolige mennesker som hele sitt liv har viet livet sitt til lys som fremtidens medisin, deriblant min store helt her, Jacob Liberman, som var med på møtet i kveld, og skal ha et spennende foredrag siste dagen i Pula. 🤭

En unik Lysets læremester og forfatter, lege og medmenneske Jacob Liberman, her i mai 2018 på ILA`s internasjonale lyskonferanse på Fornebu. www.internationallightassociation.org

En unik Lysets læremester og forfatter, lege og medmenneske Jacob Liberman, her i mai 2018 på ILA`s internasjonale lyskonferanse på Fornebu. www.internationallightassociation.org